Cheyenne, Wyoming, 31.08.2011

Hei folkens,

Vi er nå på vei tilbake til Oklahoma City og har stoppet i Cheyenne igjen.

Det har vært et skiftende landskap, med både fjell landskap pg svære åpne vidder. Det har vært en transport etappe uten de store hendelsene, ikkesmå heller forresten. Det eneste som kan nevnes er at vi sæ noen dådyr og noen fjellgeiter med store krumme horn. Vi passerte også en stor innsjø som var demmet opp med et kraftverk i enden. Det mrkelige var at elven som randt ut av kraftverket syntes å renne oppover mot terrenget.

Vi kjøte sørover hw 120 til Thermopolis og så 20 til Shoshoni og videre til Casper, the friendly Ghost. Derfra kjørte vi sørover til Cheyenne hvor vi overnattet på det samme hotellet som da vi reiste nordover.

Planen er å ta I 25 sørover gjennom Colorado og inn i New Mexico og videre gjennom Texas til Oklahoma City.

Skal holde dere underrettet underveis.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Cody, Wyoming, 30.08.2011

Hei folkens,

I går var vi spente på om vi fikk se noen ville rovdyr etter veien. Det sikreste er å se om det står biler parkert med folk som kikker i en bestemt retning, spesielt hvis det også er en gul Yellowstone turbuss der. De vet hvor dyrene oppholder seg sånn noenlunde.

Vi stoppet en slik plass og ganske riktig, en buffalo mor var tatt livet av. Er ikke sikker på om det var en bjørn eller 3 ulver som var rundt der som hadde gjoert det. Avstanden var for stor til at vi kunne se det, selv med kikkert. Kalven for avted for seg selv, det var ingen flokk i nærheten til å ta seg av den. Den blir nok det neste offeret, ingen kommer til å gjøre noe med det. Slik er det i den ville verden.

På den videre veien ble vi stoppet av en buffalo som kom inn på veien. Vi rygget bakover, den fulgte etter. Tilslutt krysset den rett foran bilen og ruslet oppover i skråningen. Litt spesiell opplevelse.

Vi fikk altså sett bjørn og ulv i vill tilstand på god avstand gjennom kikkert, men ingen elger. Folk vi snakket med hadde sett elger rundt Cookie City, men vi så ingen. Det kan vi forresten se hjemme, så pytt, pytt.

Landskapet vi deretter kjørte gjennom var ganske forskjellig fra Norge. Fjellene her virket til å være mer porrøse, uten at jeg sjekket det. Stenene var ikke runde eller flate slik vi er vant til, mange så ut som skulpturer. Fjellene var det svære revner i mange plasser. Fargen var rødbrun.

I går kveld var vi på "gun fight" borti gaten her. Det var et skuespill fra gamle dager med skikkelig "gun smoke".

Senere gikk Doug og jeg på Rodeo. Skikkelig tøft. Vi satt ute i bare T-skjorter til kl 10 på kvelden. Da begynte det åbli kjølig. På dagtid er det forstatt fin temperatur.

Nå kjører vi tilbake til Oklahoma, er ikke sikker på hvilken vei vi tar. Det får jeg fortelle etterhvert.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Cookie City, Montana, 29.08.2011

Hei folken.

Vi har nå kjørt gjennom en del av parken. Veldig flott natur, men jeg holder fortsatt på at det slår ikke norsk natur. Det eneste er at stein og jord kanskje er mer fargerikt her enn hjemme.

Det er trist å se hvor mange døde trær det er her etter en stor skogbrann for flere ti år siden. Brukne trær ligger og slenger over alt. Alt skal være naturlig. Ingenting skal røres.

Vi stoppet en plass som heter Gibbon Falls og fikk et flott skue ned i et juv med elv og fosser i bunn. Veldig fargerikt og spesielt.

Flere plasser var det varme kilder, vi kunne lukte svovel langveis. Jeg nevnte det kanskje ikke i går, men vi var med den store geysiren i forgår og sp utrbruddet. Det er også en som har utbrudd bare av og til, kanskje en gang om dagen. Den var vi også heldige og fikk sett.

Langs veien fikk vi se horder av buffalos. Noen lå tett til veien andre på litt større avstand. Vi stoppet en plass hvor det stod endel folk og kikket med kikkert opp på et bart fjell. Det de så etter var noen hvite fjellgeiter høyt oppe. Vi kunne ikke se dem uten kikkert, bare som små prikker hvis vi visste hvor de var.

Selv om vi kjørte gjenneom "bjørne land" så vi dessverre ingen bjørn. Men, en servitrise på en restaurant her fortalte at det av og til kom en bjørn ruslende gjennom hovedgaten her tildlig om morgenen eller i kveldingen. De kaller ham for Albert.

Da har vi en ny spennende dag foran oss, skal holde dere underrettet etter hvert.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Yellowstone West, Montana, 28.08.2011

Da har vi nådd Yellowstone National Park. Vi er nå inne i en liten by midt inne i skogen. Det er et landskap som vi er mer vant til. Vi blir hele tiden minnet om at det kan være bjørner i området, Så langt har vi ikke truffet på noen på veien,

Rett over veien for hotellet er det en plass hvor de tar vare på dyr som har hatt problemer i naturen, En slags Zoo. I eyelike var det 2 hun grizzly bjørner og 7-8 ulver der.

Tok noen bilder, men får dem ikke overført til Pcen. Virker som formatet plutselig er feil.

I går hadde vi et kraftig regnvær. Der stod ikke på så lenge, men var det ganske intenst. Det har også regnet i natt. Som jeg nevnte i går, er temperaturen noe lavere her. Det merkes mest om nettene. På dagtid er det fremdeles varmt nok til å gå i bare T-skjorte.

Hørte forresten i går at en haiker var var drept av bjørn her i området, så det er ikke ufarlig å bevege seg ute. Han var alene, det er spesielt farlig hvis man er så uheldig I treffe på en grizzly.

Vi skal passe oss godt for å gjøre det.

I dag skal vi fortsette nordover og østover i parken, Kommer tilbake i morgen med hva vi opplevet.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Jackson Hole, Wyoming, 27.08.2011

Hei folkens,

Etappen i går ble noe lenger enn jeg trodde og vi kjørte på 191 nordover. Det var et annerledes landskap enn det vi har vært vant til. Nå kjørte vi i et område som var mer bakket og ganske høye fjell rundt oss. Fjellene var veldig spesielle, så ut som svære røde stener som var smeltet sammen. Forstår nå hvorfor de heter Rocky Mountains.

I går nevnte jeg temperaturfall. Riktignok var det litt kjøligere enn vi ha vært vant til, men mye varmere enn det vi er vant til hjemme. Det var i allefall over 30 grader, ikke verst.

I dag kjører vi inn i Yellostone. Håper å få se masse i løpet av de neste dagene. Det er nå det begynner. Vi har allerede fått en forsmak da vi så en overkjørt ulv på veien og skilter med forvarsel om at det kan være bjørner i området.

Det skal bli spennende.

Ellers er det bare en nyhet på TV her borte og det er Irene. På nyhetskanalene sender de kun rapporter fra østkysten 24 timer i døgnet. Heldigvis er vi langt fra det området og merker ingenting til den.

Da får vi se hva de neste dagene vil bringe. Skal fortelle hva vi opplever etterhvert.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Cheyenne, Wyoming, 26.08.2011

Hei folkens,

Etappen i går ble lenger enn beregnet. Alt går bra. Etappen i dag blir derfor kortere, bare 3-4 timer. Husker ikke navnet på plassen vi skal til og jeg har ikke kart her, så det får jeg fortelle i morgen.

I Denver svingte vi at I 70 og fant, I 25 nordover til vi kom hit. Vi hadde egentlig beregnet å stoppe i, eller i nærheten av Denver, men fant ut at vi kunne kjøre litt til. Da vi kom fram viste det seg at tiden var en time bak, så når vi trodde den var 18:00 var den bare 17:00. De kaller det Mountain time.

Vi har nå hele tiden kjørt i et flatt landskap med bare noen åser her og der. Temperaturen har vært ikke lavere enn 35 grader på dagen.

Da vi nå svingte nordover kom Rocky Mountains tilsyne i bakgrunnen med snøflekker på toppene. Temperaturen har også sunket litt. Ikke dramatisk, men vi merker det er en annen luft her. Må nok finne fram jumprer og jakker etterhvert.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Sommerfugl bed utenfor Dixie Stampede

Doug og meg på vei til sjøen

Diane og Gerd på dissen.

Salina, Kansas, 25.08.2011

Hei igjen,
Da er vi kommet til Salina. Vi har kjørt I 35 til Wichita hvor vi møtte Lene og hennes vertsmor. Hun har det veldig bra.

Vi kjørte så videre nordover på I 135 til Salina.

Nå skal vi kjøre vestover til Denver, Colorad0.

Dette har bare vært entransport etappe, det vil også de neste dagene bli til vi er i Yellowstone.

Her føler jeg meg som gutt igjen

2 gode venner i arbeid

Dette er leiebilen vår

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Beklager at redigeringen av teksten til bildene ble feil.

Oklahoma City 24.08.2011

Hei folkens,
Beklager jeg ikke skrev noe i går, det skyldes jeg ikke kom inn på internet. Det blir derfor 2 dagers rapport i dag.

Mandag ble en spesiell stressende dag. Doug og jeg for ut til flyplassen for å få ham registrert til å bli tilleggs sjåfør på leiebilen. Det var da det startet.

Det viste seg nemlig at hans førerkort var utgått på datoen for 6 måneder siden. Nå var gode råd dyre. Vi for til et agentkontor for å se om han kunne få det fornyet uten nye prøver. Dette kontoret hadde ikke anledning til å gjøre det siden det var gått ut for mer enn 30 dager siden.

Så bar det videre til et annet kontor, men de måtte ha fødselattest og den kunne de ikke finne siden de nettopp hadde flyttet. Dessuten ville den være i Missouri og ikke her i Oklahoma. Han er født i Florida så en ny attest ville i allefall ta flere dager. Fax eller e-post var ikke akseptert. I tillegg måtte de ha et godkjent bilde, hvem som skulle godkjenne det var ikke lett å finne ut av.

"Hjemme" igjen startet en telefon og internet søking om hva vi skulle finne på. Den beste og eneste konklusjonen var at vi skulle få Diane registrert i stedet. Vi ble enige om å kjøre tilbake til flyplassen neste dag.

Så var det litt shopping. Vi kjørte til Quail Springs og kjøpte sko til Tonje og Benjamin pluss en julepresang til Benjamin.

Om kvelden var vi til middag hos Glee og Steve, hvor vi bor mens vi er her i Oklahoma. Dette ble selvfølgelig et tema rundt bordet. Da kom Steve plutselig på at hans forsikringer sannsynligvis ville dekke alle skader hvis uhellet skulle være ute.

Vi hadde en god middag og hadde en hyggelig kveld. Diane and Doug gikk ganske tidlig og etterpå ble det kortspill.

Dagen etterpå ringte Doug til forsikringsselskapet og sjekket opp om Steve's teori var riktig. Tro det eller ei, forsikringsselskapet bekreftet at de var ansvarlig dersom uhellet var ute. De fikk det skriftlig med e-post.

Dermed var alt OK. Siden vi har det skriftlig kjørte vi ikke tilbake til leiebil kontoret.

Vi bare slappet av resten av dagen. Besøkte Lillie på sykehjemmet. Gerd og Diane kjørte ut for å handle, det var vel det som skjedde i går.

Om kvelden var vi tilbake hos Glee og Steve til middag. Jeff var også med denne gang.

Da "gjestene" var gått, ble det kortspill igjen.

Dagene til nå har for det meste vært solskinns dager med temperatur rundt 40 grader på ettermiddagene.

I dag reiser vi nordover 35 mot Yellowstone. Vi ringer Lene og ser om vi kan treffe henne i Wichita.

Ha en fin dag.

Trudelutt.

Martin

Oklahoma City 22.08.2011

Hei folkens,
Vi la om planen litt og kjørte til Oklahoma en dag før planen. Vi skal nå være her til onsdag. Da starter turen nordover til Yellowstone i Wyoming og Montana.

Her har vi det bare fint. Flott vær, men altfor varmt. Vi har ikke vært på internet de siste dagene så jeg slår de sammen nå.

Det har blitt endel kjøring rundt omkring med Doug da han var på utkikk etter en ny pickup. Det er ikke så mange forhandlere rundt om her så det er mange mil mellom dem. Han fant 2 av interesse en plass i Missouri og 1 et annet sted i Arkansas mange mil unna.

Tilslutt bestemte han seg for den I Arkansas og skrev kontrakt på lørdag. Den vil da være klar når de er tilbake fra Yellowstone.

Dessuten kjøpte de en “dissebenk”. Se bilde nedenfor,

Nå bor vi hos Steve, har nærmest en liten leilighet for oss selv. De er på jobb, så vi er alene her nå. Diane og Doug bor hos Jeff, han har flyttet til et hus ikke langt fra Robbie.

Da får vi se hva vi finner på de neste par dagene før vi drar videre.

Jeg skriver blog igjen i morgen.

Ha en fin dag.

Trudelutt

Martin

Eagle Rock, Missouri 19.08.2011

Vi startet fra Rolla kl 09:00. Det var lite arbeid på veien, så det gikk fort unna. Vi fortsatte på 44 til Springfield, det tok snaut 2 timer. Så svingte vi inn på 65 til Branson hvor vi traff Diane and Doug på vår etterhvert så faste møteplass utenfor “Dixie Stampede”.

Vi hadde lunsj på en typisk amerikansk restaurant. Det spesielle her var at de som serverte sang kjente pop sanger mens de serverte. De hadde flotte stemmer alle sammen. En av dem hadde sunget inn en CD i et profesjonelt studio med profesjonell produser. Selfølgelig kjøpte vi et eksemplar.

Rett utenfor var det et område med små butikker, en som solgte julesaker hele året. Der fant Gerd en stor nisse som hun selvføgelig hadde lyst å at med hjem.

Det var også en relativt stor butikk som solgte masse gjenstander i tre. Det spesielle her var at de som lagte disse gjenstandene gjorde det i butikken. Vi fikk snakket med dem og de fortalte villig vekk. Det var også en kjeramiker der, men han eller hun var sikker ute til lusj da vi var der. Vi så bare arbeidsplassen.

Så kjørte vi til hytten og slappet av. Været var flott, solskinn det meste av dagen. Temperaturen, altfor varmt, over 100F eller ca 37-38 C. Det var for varmt til å sitte ute.

Mens vi satt der så vi plutselig minst 2 rever rett utenfor huset. De gikk og spiste mais som Doug hadde kastet ut til nettopp dyrefor.

Vi har ikke internet her så dette blir ikke publisert før om noen dager.

Hva som skjer fremover er vi ikke sikre på, men mandag drar vi nordover mot Yellowstone.

Ha en fin dag.

Trudelutt

Martin

Rolla, Missouri 18.08.2011

Alt har gått etter planen så langt. Vi var å hentet bilen litt før kl 10:00 og tok avgårde.

Men, før jeg fortsetter på gårsdagens etappe, må jeg fortelle om et par ting som jeg ikke tok med i går.

Da vi nærmet oss gaten på Shiphol kjente vi en lukt. Det viste seg at i løpet av natten hadde det vært en brann inne på terminal bygget. I et avsperret område lå enda restene etter brannen.

Vel inne på flyet, vi hadde satt oss godt tilrette, da Gerd plutselig sa: "Armbådet mitt er vekke, jeg må ha mistet det. Da var gode råd dyre. Vi lette over alt, men kunne ikke finne det. Ikke kunne vi gå tilbake å lete heller. Hun ble noe deppet, men det var jo ikke noe å gjøre med det.

Plutselig kom jeg til å kaste blikket ned på gulvet med bena våre, der lå armbåndet. Da kom smilet frem igjen og forhåpentlig var resten av turen reddet.

Så tilbake til turen fra Chicago. Vi fikk en Jeep, en stor og god bil å kjøre. Vi kjøte 294 sør ovvi kom tiler til

Chicago 17.08.2011

Så er ferien 2011 endelig begynt. Hele turen gikk etter planen. Alt klaffet.

Det eneste som så ut til å bli et problem var Gerd sin sidemann. En svær kar som fylte hele setet og vel så det. Han måtte nærmest "jokke" seg ned i setet. Heldigvis så flyvertinnene det og fant et bedre sete til ham. Dermed ble det setet ledig på hele turen.

Damen som satt på det neste setet var italiensk. Det så ut som de var i et større reisefølge for de pratet med både munn og armer, slik som italienere gjør.

Rett etter avgang fikk vi det første måltidet, en liten lunsj. Til det fikk vi et lite rundstykke. Trangt er det så det ble plassert på toppen, det gjorde hun også.

Akkurat da kom det en og snakket til henne og plutselig fikk Gerd rundstykket på bena sine. Der lå det til til stor irritasjon helt til Gerd etter et toalett besøk fikk plukket det opp og plasserte det med fynn og klem i stol lommen til det tomme setet. Hun ga tydelig beskjed med miner og fakter at det kunne hun også ha gjort.

På hotellet var alt klart da vi kom. En pikkolo tok seg av bagasjen, ingen problem. Ikke skulle han ha tips heller.

Solen skinte og godt og varmt var det, kapteinen sa det var 27 grader og det var det sikkert.

Vi ble fort trøtte og gikk og la oss ganske tidlig (faktisk sovnet vi noen ganger foran TV skjermen, ikke helt uvanlig kanskje). Dermed våknet vi ganske tidlig i morges. Men, da klokken ble 05:30 gadd jeg ikke ligge lenger.

Det var da jeg begynte å skrive på blogen.

Nå skal vi ned å få oss en god frokost, senere henter vi leiebilen og kjører sørover. Planen er å kjøre 294 fra Chicago til vi treffer 55 og følge den til St. Louis. Vi får se hvor langt vi kommer.

Ha en fin dag og hils alle kjente.

Trudelutt

Martin